Har du kjent på tvil?
Har du tenkt at dette her, det er for godt til å være sant?
Har du latt tankene komme om at: Ja, nei, det er mulig, men ikke for meg.
Vet du hva? Du og jeg, vi er normale. Du har den tvilen, jeg har den tvilen. Det er bare det at akkurat når det gjelder Sterk Mamma, så har jeg bevisene på at du ikke trenger å ha den tvilen. For du kan bli tett, du kan bli sterk og du kan bli smertefri om du nå vil jobbe med fokuset på å få bort den tvilen.
Hva er tvil?
For hva er egentlig tvil? Er tvil noe skummelt? Eller er det faktisk litt bra? Tvil er for meg at noe er ubehagelig. Litt ubehagelig fordi du ikke helt vet hva som kommer til å skje. Hva om du møter det beste i deg på den andre siden? Hva om du faktisk kan? Hva vil skje om du får det bedre? Litt skummelt?
Du kan se på tvilen som at du står på kanten av et dypt juv, og det er noe som irriterer deg, men du vet ikke helt hvordan du skal komme over. Det er ganske normalt å tvile litt på at det går an å hoppe over. Du har sett at andre har gjort det før, men likevel er tvilen der, for du vet ikke helt hva som vil skje når du har hoppet over på andre siden.
Følg de som har gjort det før deg
Skal jeg fortelle deg noe? Du trenger ikke å finne helt ut av hva du skal gjøre, og på hvilken måte du skal gjøre det for å komme deg over den kanten. For det er det noen andre som har gjort før deg. Du kan velge å sette deg ned og google, søke og lete etter hva du nå skal gjøre – eller så kan du velge å bruke veldig mye kortere tid, du kan gjøre det som allerede er blitt bevist, og som det allerede er eksempler på at funker.
Men at den tvilen kommer til å komme, er helt sant.
Vet du hvorfor? Fordi det er normalt! Det er en måte du beskytter deg selv på: Hva om jeg ikke kan? Hva om jeg mislykkes? Hvisomatte dersomatte …
Fokuset ditt går dit energien din går.
Så når du nå switcher om og tenker:
Dette her er meg!
Dette her er mulig! og du lar deg inspirere av de jentene som du finner her, og tenker:
Vet du hva? Jeg skal vise deg, jeg! Jeg skal vise deg at det er mitt navn som står der.
Det er mine resultater som står der.
Det er jeg som får lov til å vise vei for andre. Om litt. Når du har det fokuset, så skjer det noe.
Du har også hatt tvil, men vunnet, ikke sant?!
Og vet du hva? Jeg har et stort kosedyr som er et levende bevis på det. Barna mine har veldig lyst til å ha den oppe hos seg, men det er mitt bevis på at det faktisk går an. Dette kosedyret er førstepremien i en konkurranse på tivoli, som jeg alltid har tenkt at er heeelt umulig, bortkasta penger, kommer aldri til å klare det, har alltid fortalt meg alle de negative tingene. Men skal jeg fortelle deg hvordan jeg vant den? Hvordan jeg switchet, hvordan jeg bestemte meg, hvordan jeg la energien min til det? Hvordan tvilen min kom, og jeg switchet den av igjen?
Det handler om at jeg fokuserte på hva jeg har, hva jeg kan og hva jeg har fått til før. De tre enkle tingene. Tvilen kom, og ungene spurte: Mamma, kan ikke vi være med i denne konkurransen? Ja, greit, dere kan det … Tankene kom: bortkasta penger, kommer ikke til å funke, men ja, ja, får heller bare gjøre det, da. Men så slo det meg: Nei, vet du hva, jeg lever her og nå, jeg skal sannelig være med, jeg også. Jeg skal gutse litt, for hvem vet?
Jeg kjøpte et lodd; jeg var også med. Jeg skulle kaste noen ringer mot noen pinner, og måtte få ned så så mange for den og den premien. Jeg stilte meg opp og tenkte: Jeg skal nå i hvert fall få til en. Jeg kastet – og det gikk! Yes! Tanken kom der igjen: Ja, men tenk om det kanskje ikke kommer til å fortsette å gå? Ja, ja, men jeg må jo bare kaste. Jeg må jo gjøre det jeg skal gjøre for å se om det går, i hvert fall. Kan ikke gi opp her på startstreken!
Jeg tok ringen, kasta den – det gikk, det og! På samme linje! Kult! Tanken kom der: Ja, ja, nå har du fått til to, du får i hvert fall ikke til tre! Heldigvis vet jeg at tvilen pleier å komme; heldigvis vet jeg at jeg må rette fokus mot det jeg ønsker. Når tvilen kommer, så blir det dårlig; jeg må ha fokus på det jeg ønsker.
Jeg fortalte meg selv positive ting, tok neste kast – det gikk, det også! Tvilen kom enda en gang … OK. Greit, du har klart å vinne den andrepremien, men førstepremie er det ingen som klarer, det kommer du i hvert fall ikke til å greie, Marianne. Du har aldri gjort det på alle dine år, dette kommer ikke til å funke. Jeg vet at det er noen andre som går og bærer på sånne bamser – men ikke du, jenta mi. Dette er for godt til å være sant.
OK. Men jeg har nå den muligheten her, da, at jeg kan kaste den. Jeg vet at jeg har den muligheten. Jeg vet at jeg har fått det til før – ved å tenke, ved å fokusere, ved å ha den rette holdningen. Og så gjorde jeg det. Jeg tok ringen, kastet – og jeg vant! Og selv da kom tvilen: Gurimalla – skal en mamma bli så glad av å vinne? Får hun lov til å hoppe?
Jeg begynte å dømme meg selv. Fordi jeg er normal! Jeg er et menneske! Fordi tvil er normalt. Du og jeg, vi har fått til så ufattelig mye før. Og nå sier vi: Tvil, bort med deg! Jeg har fått til før! Jeg kan! Jeg har fokus på det jeg ønsker! Jeg lar meg motivere av andre! Jeg lar meg inspirere av andre!
For livet skjer for oss; det skjer ikke med oss. Alt som har skjedd, har skjedd av en grunn. Og det er helt normalt at tvilen skal være der. Men jeg vet, etter å ha trent tusenvis av mammaer i Sterk Mamma, at det handler bare om å ta det første steget. Det handler om å ha fokuset på det du kan. Og å lære seg litt og litt. Og så vet jeg at førstepremien blir din.
Jeg vet du kan, jeg vet du har alle evnene, jeg vet du har alle mulighetene, og jeg vet du har alle ressursene i deg til å komme deg over det juvet. Uten masse mikkmakk. For jeg skal holde deg i hånden, jeg skal guide deg, jeg skal hjelpe deg, jeg skal motivere deg, slik at du får alt det du drømmer om og ønsker deg.
Er det verdt å investere i meg?
Ja – du kan jo spørre deg selv:
Hva vil jeg gå glipp av?
Hvor mye er egentlig mitt liv verdt?
Er det verdt for meg å droppe å måtte ta behandlinger?
Er det verdt for meg å kjenne at jeg føler meg digg?
Det var derfor du kjøpte den nye genseren, var det ikke?
Det er veldig verdt å investere i seg selv. Det er verdt å bruke både tid og penger på seg selv. Vi gjør så utrolig mye for barna våre, og vi er deres rollemodeller. Og når tvilen kommer, og du tenker: Ja, men altså … Jeg er for gammel. Barna mine er for store … Når tvilen kommer om at: Ja, det er kanskje litt for tidlig …, så spør deg selv! Jeg vil jo! Jeg fortjener jo!
Det er aldri for tidlig, og det er aldri for sent. Og når tvilen kommer – for ja, den vil komme: Ja, men jeg har ikke tid …, så spør deg selv: Hvor mye tid tar det egentlig å legge seg ned på en matte i ti minutter?
Netflix og meg resten av livet? Vet ikke, jeg.
Mulig du ikke har tid, men jeg vet at jeg ikke har tid til å ikke fungere. Og det tror jeg du også vet.
Livet ditt, det er her og nå.
Du fortjener å leve det livet du ønsker, akkurat her og nå. Tvilen om du kan, og om jeg kan hjelpe deg, vil komme. Det er normalt, fordi du ikke vet hva som er på den andre siden. Det er litt skummelt. Du er i det kjente og skal over i det ukjente. Men tro meg: Det er så sinnssykt mye bedre!
Og er det én ting jeg vet, så er det at jeg svarer på hvert eneste spørsmål som kommer inn i gruppa. Så du får hjelp, og du får svar. Og jeg vet at selv om du kanskje ikke helt vet hva du skal stille spørsmål om, så vet jeg at de andre jentene, de spør for deg. For dere er likere enn hva du tror.
Samholdet i gruppa er helt eksepsjonelt. Resultatene er helt eksepsjonelle, fordi du og jeg, vi legger bort tvilen. Vi har fokus på det vi ønsker, det vi vil og det som er viktig for oss, her og nå og i livet vårt. Så akkurat nå, akkurat her og nå, så skal du få velge om du bare skal la muligheten gå forbi, eller om du skal gripe den, bli med og bli den tette, sterke, smertefrie mammaen. Hun som smiler, hun som ler, hun som føler seg godt, hun som er fri i sin egen kropp. Det er opp til deg!
Jeg vet at disse jentene har fått det til. Jeg har bevisene på at alle disse mammaene kunne – så hvorfor skal ikke du kunne? Tvil er helt normalt. Ubehagelig å kjenne på. Lett å la den vinne. Men tro meg: Når vi har fokuset på det vi har fått til – for eksempel det å gå, herregud så vanskelig det er å lære seg å gå! Men du fikk det til, gjorde du ikke?
Tvilen er der; tvilen skal være der. Den er der for å beskytte deg. Jeg er glad for at den er der. Og så vet jeg at du kan bli stående ved kanten av juvet, i møkkaværet, eller du kan bli med over til … It’s up to you, my friend!
Vi sees framover, gjør vi ikke? Ser deg inn i Sterk Mamma – jeg gleder meg skikkelig masse til å jobbe med deg. Og vi skal jobbe masse mentalt, vi skal jobbe masse med kropp, og vi skal bli de tette, sterke og smertefrie mammaene som vi ønsker å være, fordi vi tar action og gjør de små, små tingene i vår hverdag som gjør at kroppen vår samarbeider med oss, og vi samarbeider med den.
Gleder meg til å se deg i Sterk Mamma!
Marianne
Ps husk vi stenger påmeldingen torsdag kl 22:00