Du vet hva du ønsker av din mammakropp.
Du vet hva du savner og hva du trenger.
Du har akkurat så rask eller så lang tid du ønsker, til å oppnå de resultatene du ønsker nå.

Vi mammaer trenger å ta vare på oss selv.

Et kjærlig push

Jeg skal gi deg motivasjon, jeg skal gi deg et kjærlig push til å ta vare på deg selv.

Jeg vet at Mikaela satte enormt stor pris på det pushet. For det pushet gjorde at hun innså at hun hadde glemt seg selv litt oppi alt. Men da hun fikk den motivasjonen og det kjærlige pushet, så satte hun seg selv først innimellom. Ikke alltid, men innimellom. Og da hun satte seg selv først og fremst innimellom, fikk hun resultater.

Hun tok seg tid til å ta vare på seg selv, til å gjøre små bevegelser i hverdagen sin: for eksempel å være bevisst på hvordan hun satte seg ned på en stol, hvordan hun bøyde seg over en oppvaskkum, hvordan hun stelte barna sine, hvordan hun sto når hun ventet på bussen.

Det er bare det lille som skal til for å få det livet du ønsker. Men ingen endring skjer om ikke du gjør noe. For vi kan ikke fortsette med det samme og forvente et annet resultat. Sånn er det bare. Men det er bare små grep som skal til!

Men det første steget, det første vi må gjøre, er å sette oss selv opp på agendaen, inn i timeplanen. Mannen din vil takke deg – for du blir en bedre kjæreste når du ikke går og gråter fordi du har vondt, når du ikke går rundt og er sliten og ikke orker fordi kroppen din ikke funker. Orker ikke bære barna, orker ikke stå på en juleavslutning, orker ikke å gå en tur fordi det er glatt, fordi du vet du får vondt.

Du er en sterk mamma. Jeg vet at du kan. Jeg vet at du har en kropp som funker. Vi kan ikke gjemme oss bak barna våre, vi kan ikke si at vi ikke har tid, at alt er så hektisk: Jeg må gjøre det for mannen min, jeg må gjøre det for barna mine, jeg må være en venninne – og alt det der.

Vi er ikke en god mamma når vi ikke tar vare på oss selv. Jeg er i hvert fall ikke det! De dagene jeg har hodepine – oh my God! Har jeg kort lunte? Oh yes. Syns jeg det er kult å gå på trampolinen med barna mine og hoppe og sprette og fungere? Og se barna smile og le? Ja! Det gjør noe godt med meg, og det gjør noe godt med dem, for de ler og smiler og syns det er så gøy at jeg er med.

Men jeg kan jo ikke gå opp på den trampolinen hvis ikke jeg setter meg selv først. Hvis ikke jeg tar meg tiden til å trene bekkenbunnen min. Hvis ikke jeg tar meg tid til å holde ryggen min smidig. Det er ikke noe gøy å være på trampolinen når du lekker! Og ja, jeg har hatt de plagene. Men jeg satte meg selv først. Jeg gjemte meg ikke bak fødselen. Jeg våget å prioritere meg selv. Og jeg pushet Mikaela til å gjøre det samme.

Du er viktig.
Du er like viktig som alle andre, og du gjør en helt fantastisk jobb.

Du trenger ikke gå på treningssenter; du kan bare gjøre litt der du er nå. Ta ett knip der du står nå. Vær bevisst på hvordan du står akkurat nå. Merk hvordan du bruker hoftene dine der du står .

Så et frø – og la det spire. Ikke gjem deg, men begynn med å så det frøet, og vann det litt og litt – og jeg vet at du vil blomstre.

 

Marianne