Er du klar for å ta din første løpetur? Det er mange mammaer som liker å løpe, fordi det er tidsbesparende, det er effektivt, du får trent, du blir svett – du hopper bare ut døra, så får du trent, og så er du ferdig. Kjempebra trening. MEN: Les dette eller se videoen først. For er du egentlig klar for å begynne å løpe? Er kroppen din klar for å løpe, eller er det bare hodet ditt?

Hvordan står det til med bekkenbunnen?

Vi vil nemlig ikke at du skal trene på deg skader og vondter. Trening skal være bra, og det er bra. Så før du begynner å løpe, vil jeg at du skal ta en liten pust i bakken og en liten sjekk. For hvis du tisser på deg, har på deg mørke bukser, bruker bind, må løpe ut i skogen for å tisse når du er ute og løper – så stopp opp litt. Tren bekkenbunnen din mer først. For lekkasjene henger sammen med presset ned i bekkenet. Hvis du føler at det kommer noe ut mellom beina, at det er en tyngde som ligger nedi der, så må du bli litt sterkere i bekkenbunnen din før du begynner å løpe.

Begynn med å gå – og husk å knipe

Hvis du begynner å løpe med en for svak bekkenbunn, så kan du dessverre trene på deg enda mer lekkasjer og enda mer nedpress. Og da er det mye bedre å gå en rask tur, gå i hurtig tempo oppover – da får du veldig mye mer ut av treningen. Samtidig begynner du å knipe – for ja, vi må knipe. Vi må knipe litt hver eneste dag hvis vi skal få resultater, hvis vi skal få den tette, sterke og solide bekkenbunnen. Og det skal vi ha. Så første sjekk er: Er bekkenbunnen din klar?

Hvordan står det til med holdningen?

Veldig mange mammaer kommer hit til klinikken fordi de har veldig stramme hofteleddbøyere og rumpemuskulatur, og de blir veldig trøtte og slitne i korsryggen når de er ute og løper. Det jeg ser, er at mange ikke bruker fronten når de er ute og løper. Det vil si at de bare kollapser, de har dårlig holdning, de får ikke pustet ordentlig – og når man løper med dårlig holdning, så blir det mye mer belastning bak i korsryggen. Så det å heller løpe litt saktere, og ikke løpe nedover, men oppover i stedet, kan gjøre store underverker for kroppen din. Prøv å tenke at du har noe som drar deg i håret når du er ute og løper, og du vil få en mye bedre holdning. Og vet du hva? Nakken din vil også ha veldig godt av det. For når du er der oppe, når du har den gode holdningen, så er det mye lettere å bruke armene.

Stiv i nakken når du løper? Løp sakte, tenk på holdningen og bruk armene

Kjenner du at du fort blir stiv i nakken når du er ute og løper? Det er mest sannsynlig to grunner til det. Det ene er at du løper litt for fort, at du må løpe saktere, så pusten din henger med deg. Vi vil helst ikke innrømme det, men kondisen har dalt nå som vi ikke har løpt på veldig lenge. Vi må få den opp, og da må du begynne med å løpe sakte. Løper du sakte, og sakte nok – og det er kanskje nesten som å snegle seg framover til å begynne med, føler jeg i hvert fall innimellom – så kommer du til å få en bedre kondis mye raskere. Starter du for raskt ut, så kommer holdene og den stive nakken. Og når pusten forsvinner, så forsvinner også holdningen.

Det å tenke på holdningen din, men også på at armene kan beveges, er veldig effektivt. Se for deg at du er i en gymsal med de tauene som henger bortover, de som vi drev og klatret i da vi var små. Du har en rad med disse tauene foran deg. Du løper lett, du løper passe sakte, med kontroll på bekkenet og magen, og så ser du for deg at du tar ett og ett tak på de tauene. Da holder du deg oppe og får mer sving på armene, og så slipper du den stive nakken og de stive skuldrene. Ganske enkelt?

Oppover, ikke nedover

Og du, vil du ha et aller siste tips før du begynner å løpe? For som sagt, vi skal vente til vi har kontroll på den bekkenbunnen først, ikke sant? Første steg er å trene bekkenbunnen. Da kan du gå raskt, og du kan gå oppover. Nedoverbakker er ofte mer belastende for bekkenbunnen, så gå heller oppover. Og det er akkurat der det siste tipset ligger, også.

Når du skal begynne å jogge, finn deg en slak, slak oppoverbakke. Ikke bratte bakker, og ikke nedoverbakke, bare slak oppoverbakke, som gjør at du for det første tenker litt mer på holdningen, du dunker ikke bare nedover, og så er det ikke like mye støt i bekkenbunnen din. Begynn med slak oppoverbakke, ta deg heller en kortere tur, husk at det er lov å snu, og det er lov å begynne med korte intervaller. Det vil si: Løpe sakte en lyktestolpe, gå en, løpe sakte, gå.

Gjør du dette, vil du få trent opp kroppen din innenfra så du slipper å få lyskedrag, hofteplager, korsryggplager, kramper i lysken, stiv nakke og hold. Løping er veldig sunt, løping er veldig digg, og du skal få løpe når bekkenbunnen din er sterk nok – og så skal du ta de små stegene jeg har snakket om.

Er du klar, eller skal du ta stegene?
Del med meg her! 

klem Marianne