Kroppen din prøver å si fra hundre ganger om dagen – ligger og hyler, slår og hamrer: «Vil
ikke, vil ikke vil ikke! Dette her er ikke greit!»
Og så lytter du ikke?
Kroppen din prøver å fortelle deg noe – gjør den ikke?
Den prøver å si at ikke ting er helt sånn som det skal. Du vet at du burde ha gjort noe, du vet at du
skulle ha gjort noe, du vet at du vil ha en endring.
Den endringen kommer du aldri til å få om du ikke er villig til å snu.
Du er nødt til å snu, du er nødt til å prioritere deg selv. Uten det kan du bare glemme å få noen endring. Da
vil du ha den grinete ungen som ligger der på gulvet og hamrer og slår gjennom hele
dagen og kvelden.
Det er du som ligger der og hamrer og slår. Det er du som ligger der og er grinete fordi at
ting ikke er som du vil.
Ja, kroppen har endret seg. Du funker ikke helt på samme måte som før. Men du kan
snu!
Ta disse fem stegene, du kan låse opp én lås om gangen: Du låser opp den
ene kista, du finner en ny nøkkel, låser opp neste kiste, finner enda en nøkkel, låser opp
neste kiste med nøkkelen du fant – og vipps! så er du der.
Men så lenge du neglisjerer og sier: Den drittungen der gidder jeg ikke å ha noe med å
gjøre, så kommer ingen endringer til å skje. Og du vet like godt som meg at vi fortjener å
være tette, sterke og smertefrie.
Kjære du, gi omsorg til den sutrekoppen.
Det er ingen som griner, sutrer eller er vanskelige bare for å være vanskelige.
Det er et rop om hjelp! Og du er den eneste som kan hjelpe den
ungen for det er kroppen din som roper etter hjelp. Det er din kropp- ditt ansvar.
Ta mulighetene du får. Grip dem, og bruk dem. Hvis ikke har du deg selv å skylde.
Du kommer på søndag– gjør du ikke?!
Marianne
Har du noen gang hatt hylene unger hjemme?
