Det er gøy når du får til ting, ikke sant?

Det å få til ting er så ufattelig viktig! Det å se framgang, det å kjenne at man mestrer ting – det gir en skikkelig god følelse. Og det er noe du skal huske på, og også ta med deg i livet. Ta med den følelsen når du endelig nailer det: Yes! Jeg klarte det! Og så tar du med deg den erfaringen du fikk, den lærdommen du hadde da du nailet det.

For alt er ganske vanskelig når vi ikke vet hvordan vi skal gjøre det. Når alt føles litt kaotisk, eller at man ikke har noe system eller tro, eller man ikke vet hvordan man skal begynne. Da føles alt litt vanskelig.

Yes! Jeg nailet det!

Men når du kan tenke den følelsen: Yes! Jeg nailet det! – så har du laget deg et system. Du har organisert, du har studert og funnet ut av ting, og så har du kommet i mål. Du har startet på starten og jobbet deg steg for steg opp og fram til målet ditt. Kult, ikke sant?

Det er kult når man oppnår det man drømmer om. Det man ønsker, det man har lyst til. Og når man vet hva man vil og hvorfor man vil det – the Why – så blir det veldig mye lettere. 


Why?

Apropos the Why. Veldig mange mammaer har lyst til å trene, og de har ulike mål for å trene. Har du det? Vet du hva du egentlig ønsker? Hva du ønsker å kjenne, hvordan du ønsker å føle deg, hva du føler når du oppnår det målet? Har du tenkt over det?

Mange mammaer som jeg møter (inklusive meg selv …) har satt noen mål som kanskje ikke helt var sine – og som kanskje ikke var helt realistiske. For eksempel: Det å gå ut og ta seg en joggetur er veldig ofte satt i sammenheng med det å løpe en mil … Og når du da legger ut på løpeturen, og du kjenner at du holder på å daue av at kondisen er så dårlig, at du får vondt i hoftene, at du blir støl i mange dager, at bekkenbunnen din lekker som en sil – på den første halve kilometeren … Da kjennes det litt håpløst ut, gjør det ikke?

Hvilke resultater vil du ha?

Men hvis du hadde startet med å si at du skulle komme deg ut og gå i ti minutter – da trener du bekkenet, du trener magen, du trener holdningen, det er bra for skuldrene dine – da er det litt mer overkommelig. Og kanskje det var de resultatene du ønsket?

Mange av de mammaene som kommer til meg, ønsker en tett bekkenbunn, bedre kondis, å være smertefrie, ha en fastere mage og å holde seg i form. Så da er mitt spørsmål: Hvorfor er det så mange av oss som setter et mål på en mil? Når vi kan oppnå de resultatene, kjenne på de følelsene som det gir å nå det målet, ved å ha et mye lavere mål?

Realistiske mål = mestring

For hvis du kan få de tingene, det du drømmer om, med bekkenbunnen, magen, holdningen, smertefri og alt det der, ved å gå enn liten tur, ved å gjøre noen øvelser på matten hjemme – ville ikke det vært deilig? Ville det ikke gi deg en skikkelig mestringsfølelse, og føles mye bedre både for samvittigheten og for kroppen din å si: Jeg skal ut å ta meg en joggetur i 20 minutter?

Jeg sier absolutt ikke at jogging er for alle, for noen ganger må du begynne på et lavere sted, begynne på bekkenbunnen før du i det hele tatt kan begynne å løpe. Men det å sette seg realistiske mål som er viktige for deg, kan gjøre det veldig mye lettere å få kontroll på bekkenbunnen.

Tenk positivt!

Så hvorfor ønsker du å trene? Hva er det du ønsker å kjenne, føle og se når du har oppnådd ditt resultat? Hva vil det gi deg å oppnå det resultatet? Hva vil du oppnå ved å få en sterk bekkenbunn? Er det å ha smertefri sex? Å kunne hoppe uten å lekke? Hva vil det gi deg å slippe å gå med truseinnlegg? Hva vil det gi deg å vite at du har en bekkenbunn som du vet hvordan du skal spenne, og også hvordan du skal slappe av i?

Det vil gi deg ganske mye godt. I hvert fall i motsetning til at: Bekkenbunntrening, det er kjedelig, det er noe jeg sikkert skulle ha gjort mer, det er noe jeg ikke får til … Litt annen approach? Det er ikke den feedbacken du har lyst på – jeg er i hvert fall ekstremt glad i positive tanker! Det å kjenne positivitet, føle positivitet, være positivitet.

Og husk: Så lenge du gjør bittebittelitt mer enn det du gjorde i går, så er du på riktig sted; du har kommet i gang.

Hva er viktig for deg?

Men du må vite: Hva er det du ønsker? Hva vil det gi deg? Du er verdt å satse på – så absolutt! Du er du, du er ingen andre. Så det å lytte til: Hva er viktig for meg? Hvorfor har jeg lyst til det? gjør det så ufattelig mye lettere å oppnå det målet.

For det er noe du har lyst til, det er noe du graver etter. Det er som når du ser på barn som har lyst til å lære seg å gå. De ser seg rundt på de som kan gå, og så øver de, øver, øver og øver – og det å se den gleden i ansiktet deres når de får det til, det er kult! 

Sett deg dine egne mål, de som du kjenner at er riktige for deg. Kjenn etter hva som er riktig for deg. Det er kanskje ikke å gå på treningssenter tre ganger i uka; det er kanskje ikke å løpe en maraton; det er kanskje ikke å løpe en mil.

Ingenting av det er for meg: Jeg ønsker å kunne bære barna mine så lenge jeg vil, så ofte jeg vil, der jeg bestemmer, ikke kroppen min. Jeg ønsker å være smertefri, fordi det gjør at jeg føler meg lett og glad. Jeg ønsker å kunne være med på trampolina og leke sisten, fordi jeg vet at vi får så gode latterkramper – og det gir meg godfølelse.

Hva vil du? Hvorfor? Og hvordan vil du kjenne deg?

Klem Marianne