Hva du tenker, hvordan du har hatt det og hva slags erfaringer du har, påvirker hvordan kroppen din fungerer og hvilke resultater du vil få.  

 

For alt har en historie. Hele kroppen din henger sammen: det fysiske og det psykiske, det mentale, det vi gjør – alt henger sammen. Jeg vil at du skal gi deg tid, jeg vil at du skal gi deg rom, og jeg vil at du skal gi deg kjærlighet og huske at din historie har vært med på å påvirke deg.  

 

Hjernen dytter bort 

Jeg ser for eksempel at flere av de som har hatt et keisersnitt, eller de som har hatt en rask eller litt traumatisk fødsel, trenger mer tid til å få kontroll på bekkenbunnen og magen. Mye handler om at det som skjedde, det som kom ut av kontroll, har hjernen dyttet litt bort. Vi har ikke så lyst til å kjenne på det igjen; vi har ikke så lyst til å hente det opp og ta den kontakten.  

 

Det som har skjedd, bærer du med deg 

Det å da bli venn med kroppen sin igjen, gi kroppen tid til å leges og å bearbeide også det som har vært, er kjempeviktig.

Det er grunnen til at jeg varmt anbefaler deg å ta kontakt og snakke med noen. Selv om du tenker at det er lenge siden, at det sikkert går bra, at det sikkert ordner seg, og at du ikke skal få flere barn.  

 

Dropp den unnskyldningen. For det som har skjedd, er noe du har tatt med deg og bærer i hjertet ditt, og det gjør at du har den manglende kontrollen eller de spenningene du har i dag. Følelsene dine påvirker også styrken din og de smertene du har i kroppen. Tro det eller ei.  

 

Bli venn med det som har skjedd 

Har du fått rifter eller hatt en operasjon, så er det å bli venn med arret sitt så viktig.

Hvis du for eksempel har ett arr på armen din, kan du gni eller stryke forsiktig over det, for så etter hvert å begynne å massere litt over det for å få nervene dine til å begynne å våkne, og å få bindevevet i arret til å legge seg litt ned. 

 

Har du opplevd noe som er traumatisk – noe som ikke har skjedd i selve strukturene (f.eks. når du har kuttet deg), men noe som har skjedd som du føler at du ikke helt hadde kontroll på – så vil jeg varmt anbefale deg å gå og snakke med noen, så du kan lette litt på trykket og få en forståelse av hvorfor ting blitt som det har blitt – så du kan akseptere det og leve med det, og ikke mot det.  

 

Bli venn med kroppen din 

En annen ting som også er viktig, er hvordan forholdet vårt til vår egen kropp er.

Det fysiske og det psykiske henger sammen.

De strekkmerkene som du kanskje har på kroppen, er et minne og et tegn på vekst; de er tegn på at du har fått det barnet. De cellulittene som du sikkert har på rumpa, som alle andre, er et tegn på at du er en kvinne og at du har de hormonene du trenger for å kunne være en kvinne – og for å kunne få et barn.  

 

Det å sende seg selv kjærlighet og elske det «huset», den kroppen, du bor i, og fortelle deg at den er fin – det er ikke noe du skal dytte bort, det er ikke noe du skal si at er stygt, ekkelt.

Bli venn med den!

For på samme måte som du ville ha sagt til en venninne: Du er fin! – så er du også fin. Og du fortjener også å få høre de ordene.  

 

Du er hele deg 

Det er noe magisk som skjer når vi begynner å elske oss for den vi er. Det er noe magisk som skjer med den kontakten vi får når vi spiller på lag med kroppen og begynner å elske den for det den er. Da er det også mye lettere å jobbe med de riktige øvelsene, som vil gi deg enda mer kontakt og enda mer kontroll, og som vil gjøre at du elsker deg selv enda mer.  

 

Men ikke la tankene om det som var skummelt og det som er annerledes få pushe deg vekk og gjøre at dette blir enda en ting som du må gjøre. La det bli til noe du vil gjøre og ønsker å gjøre, og til noe du har lyst til å ta vare på. For det som sitter i hodet, påvirker hvordan funksjonen din er.

Du er både tankene dine, følelsene dine og magefølelsen din – du er hele deg.  

 

Ro i kropp og sinn 

Og vit at du ikke trenger å fikse alt alene. Noen ganger handler det bare om å ha noen å snakke med; andre ganger handler det om å rett og slett bli litt kjent, stryke litt på seg selv og si: Det går fint! På samme måte som du stryker på barnet ditt og sier: Det går fint – det blir bra. Det er over nå.  

 

For ja, den fødselen var det den var. Magen ble strekt når den ble strekt. Og nå er du hjemme i «huset» ditt. Du må ha ro på utsiden, i musklene dine, og du må ha ro i sinnet, inne i huset ditt.  

 

Gi deg selv tid og kjærlighet 

Bare en liten oppfordring til deg i dag, om å gi deg selv litt kjærlighet, gi deg selv litt tid, og gi deg selv aksept. For om trappa knakk, så ba du om hjelp. Gjør det nå, også. Om den ene veggen er litt ustabil, så kan man sette opp noen nye bjelker. Og det kan du, også.  

 

Så jeg ville bare sende litt kjærlighet til deg og minne deg om hvor viktig det er, det du tenker, det du føler og det du er. Fortell kroppen din hvor glad du er i den – på samme måte som du ville fortalt det til venninna di. 

Klem Marianne

PS Dropp innom å si hei på instragram Det er alltid så hyggelig å møte deg der ❤️