Her om dagen satt jeg og leste en bok av Shonda Rhimes, Year of Yes. Det er den samme forfatteren som har skrevet Greys Anatomy, Privat Praksis og mange andre av de berømte seriene som mange av oss ser på. I den boken var det noe som traff meg – og jeg tror også at du kommer til å få en liten vekker av det. Derfor har jeg lyst til å dele det med deg.
Hun skriver om at hun i ett år skal si ja til mange ting som hun ikke har gjort før, og hun deler mange erfaringer rundt det. Men det er ikke akkurat det jeg skal fram til. Det som slo meg i den boken, var at hun på et tidspunkt hadde tatt på seg en ballkjole, høye hæler og diamanter – hun skulle ut på ball. Og så kommer datteren hennes og sier: «Do you wanna play?» Og målet hennes for dette året var å si JA. Hun var allerede for sent ute, det var mange som ventet på henne – men hun hadde jo bestemt seg for å si ja. Så hun sa ja. Hun satte seg ned, med ballkjolen utover. Hun lekte i et kvarter før hun gikk – i en litt krøllete kjole. Hun kom et kvarter for sent, men hva gjør det?
Det som traff meg så veldig i hjertet, var det at hun sa: Som oftest vil ikke barna leke med oss mer enn et kvarter – eller det vil si: De mister interessen for oss etter et kvarter. Og jeg, som tobarnsmamma, har veldig lett for å si: –Mamma skal bare … Mamma skal bare lage mat, mamma skal bare ta oppvasken, mamma skal bare re opp, mamma skal bare sette på en vaskemaskin, mamma skal bare gjøre ditt, mamma skal bare gjøre datt. Men ett kvarter – hva har det å si? Hva har ett kvarter å si for den oppvasken? Den kommer ikke til å gå noen vei på et kvarter.
Det at jeg investerer ett kvarter på å sette meg ned (og ikke sette meg ned og rydde litt i lekene samtidig, som jeg har en tendens til å gjøre), vil gi meg enormt mye. Jeg elsker å være sammen med barna mine, men jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke alltid er så flink til å leke. Men ett kvarter har jeg. Så nå har jeg bestemt meg for at hver gang barna mine sier: –Mamma? Skal vi leke sammen? så skal jeg si ja. De mister interessen for oss veldig fort under leken, og barna vokser ekstremt fort, så det å bare sette seg ned og nyte det, nyte at de faktisk vil være sammen med oss og bruke det som en tid til å bare roe litt ned, være til stede og være i nuet – det er noe som jeg skal gjøre, og som kanskje passer for deg også.
Del gjerne med meg i kommentarfeltet om du skal sette deg ned og gi barnet ditt et kvarter. Eller bare fem minutter – bare gi dem den tiden de trenger. Og du? Det samme gjelder oss. –Jeg har ikke tid til å trene … Men ett kvarter, det har du. Det vet jeg. Jeg har brukt unnskyldningen selv – det er derfor jeg kan si det til deg. For jeg er ikke noe bedre enn deg. Men jeg vet at med små, små steg kommer du milelangt. Og ett kvarter har vi. Så la oss si JA – og være til stede.
Nyt dagene sammen!
klem marianne