Her på klinikken får jeg mange spørsmål fra nybakte mammaer og de som har vært mammaer en god stund, der de lurer på om de kan begynne å løpe – om de er klare for å ta en løpetur, om det er farlig for dem å løpe og om det er noe de bør tenke på. Derfor tenkte jeg at jeg skulle dele noe om dette med deg. For det å løpe er en enkel treningsform. Ja, det kan være ganske tungt, men det er lett å ta på seg sko og treningstøy og komme seg ut. Det trengs ikke så mye utstyr, det trengs ikke så mye planlegging, og veldig mange, inkludert meg selv, syns det er deilig å komme seg ut og få litt frisk luft, bruke kroppen, svette litt og være seg selv, ikke bare mamma.

Er kroppen din klar?

Men så er jo spørsmålet: Er du klar for å begynne å løpe? Eller, det vil si, er kroppen din klar for å begynne å løpe? Det som er viktig å tenke på når du skal begynne å løpe, er å begynne sakte. Ikke begynn på de lengste løpeturene, ikke begynn med å løpe intervaller, noe som er tungt og slitsomt, ikke begynn med å løpe de lange og tunge strekningene. Begynn forsiktig. Og før du i det hele tatt kommer deg ut på en løpetur, så tenk litt over hvordan kroppen din funker. Er bekkenet ditt sterkt nok? Er magen din sterk nok? Og har du kontroll på bekkenbunnen og de dype magemusklene slik at de kan holde deg oppe og gi deg den stabiliteten du trenger?

Kontroll på bekkenbunnen

Se for deg en vannballong. Hvis jeg hadde plassert den vannballongen inni meg og så begynt å løpe, og bekkenbunnen min ikke hadde vært sterk nok, så ville den ha gått nedover. Og når noe dras nedover i løpingen, så eksploderer det og begynner å lekke. Og lekkasjer er noe jeg virkelig ikke vil anbefale. Hvis du merker at du må løpe i mørke bukser, hvis du tisser på deg når du er ute og løper, så bør du trene bekkenbunnen din så den blir litt sterkere før du fortsetter med løpingen. Bekkenbunnøvelser kan du begynne å trene med én gang, og de finner du på mammaklinikken.no/bekkenbunn. Bekkenbunnen må trenes for at ballen skal kunne hoppe og stusse uten at du kjenner noe press nedover. Kjenner du press, kjenner du lekkasjer, så vil jeg anbefale deg å ta det litt roligere og få kontroll på bekkenbunnen din.

Kontroll på magen

Men så har du altså fronten din, magen. Veldig mange har en slapp «strikk» som henger og slenger der og som lever sitt eget lille liv. Noen har også delte magemuskler som gjør at man ikke har stabiliteten. Og det er akkurat det samme her. Når du holder vannballongen foran og begynner å jogge – hva skjer da? Jo, den hopper og spretter fram og tilbake, ned i bekkenet og ut i magen.

Dessuten har du tarmer inni der, og når du begynner å hoppe og sprette, så hopper og spretter de også litt rundt omkring. Det er som å ha en pappeske med mange antikke glasskuler, der den ene veggen er elastisk, eller du kan ikke holde igjen veggen. Hva skjer da? Jo, da får du den stussingen, og så begynner ting å skje: Du lekker litt, du får en ubalanse inni deg, og da er det mange som får smerter oppe i magen, bak i ryggen og ned i hofta. Smerter oppe ved ribbeina, bak i ryggen og ut i hofta er vanlige tegn på at du bør jobbe mer med magen din, trene den litt mer, før du legger ut på en løpetur.

Er du sterk nok? Begynn rolig!

Så hva tror du? Er du klar for å ta en løpetur? Er bekkenbunnen din sterk nok? Vet du hvordan du holder på magemusklene dine, og klarer du å holde deg oppe, eller synker du sammen som en potetsekk? Det er de tingene du må tenke på før du kan ta deg en løpetur. Og når du først begynner, så må du begynne rolig. Du kan ikke begynne der du slapp. Kondisen din er ikke den samme, muskulaturen din er ikke den samme, styrken din er ikke den samme:

Du må begynne i ditt tempo.

Og til å begynne med er det kanskje bare å løpe mellom to lyktestolper – gå mellom noen, løpe mellom noen. Det å løpe i slak oppoverbakke er ofte mye bedre enn å løpe i nedoverbakker. Så bare gjør litt, lite, lett og fokusert, der du jobber med bekkenbunnen, med magen og med holdningen din, sånn at du vet at du kan ha den ballen inni der, og at den ligger stabilt, slik at når du løper, hopper den ingen steder; den holdes oppe med bekkenbunnen, den holdes inne med magen og du klarer å holde den flotte holdningen. Da kan du få lov til å løpe.

Del med meg i kommentarfeltet om du tror at du er klar for å begynne å løpe, eller om du skal vente litt.

Begynn i alle fall med øvelsene du finner på mammaklinikken.no/bekkenbunn, for de har du godt av, uansett.

Klem Marianne