I dag skal jeg dele noe som jeg helt sikkert kunne ventet litt med, for jeg kunne ha blitt så veldig mye bedre på det selv. Men jeg vet hvor utrolig mye det har å si for oss at vi begynner med det allerede nå. Og det er hvordan vi snakker til oss selv. For vi er veldig flinke til å putte inn ord som ikke løfter oss, som ikke hjelper oss og som ikke støtter oss. Spesielt kanskje den tiden som er nå; det er litt grått, trist, mørkt og kaldt, vi har utrolig mange gode unnskyldninger, og så snakker vi oss mye ned. «Jeg er så trøtt», «Jeg er så sliten», «Jeg sliter med …», «Jeg orker ikke», «Det er så mye» – skjønner du hva jeg er ute etter? Vi snakker om alle de tingene som er vanskelige og tunge, i stedet for å snakke om løsningene og hvordan vi kan få det bedre.
Snu på ordene
Det er pussig, det der, men når man begynner å fokusere på det man ønsker å oppnå og prøver å finne en løsning, så blir ting så veldig mye bedre. Så i stedet for å slite med ting, kan man spørre om hjelp og råd, og si: «Jeg har en utfordring jeg har lyst til å løse». Hvis jeg sier: «Jeg sliter med å få kontakt med bekkenbunnen min», «Jeg synes det er vanskelig», «Jeg synes det er kjedelig å få kontakt med bekkenbunnen min» – da snakker jeg meg vel ikke så veldig opp? Men hvis jeg sier: «Jeg synes det er utfordrende å finne alle delene i bekkenbunnen. Hvordan kan jeg gjøre det? Hvordan kan jeg bli sterkere i bekkenbunnen? Hvordan kan jeg få bekkenbunnøvelsene inn så de blir en del av hverdagen min, slik at jeg får kontakt med den hele tiden?» Jeg snakker om akkurat den samme bekkenbunnen. Jeg snakker om den bekkenbunnen som er vanskelig, kjedelig og jeg snakker om den bekkenbunnen som jeg har lyst til å få til, den som er der, den som fungerer, den som kan støtte meg opp, den som kan hjelpe meg opp, den som kan holde meg.
Det handler bare om hvordan vi sier ting til oss selv. Og, som jeg startet med, jeg er ikke perfekt på dette ennå. Men de små «pirkene» som jeg har fått allerede: «Ikke si det – si det!», det at jeg har prøvd å snu ordene på den måten: Jeg kjenner hvor mye det hjelper meg og hvor mye det løfter meg. Det hjelper meg jo ingenting å si at jeg er stressa. Det hjelper meg ingenting å si at jeg er sliten. Men det hjelper meg veldig å si: «Kan du hjelpe meg med det her, sånn at vi kan få gjort det her sammen?» «Kan vi finne en plan for hvordan jeg skal få dagene mine til å gå opp, sånn at jeg ikke er stresset?» «Hvordan kan jeg gjøre det her?»
Ikke vanskelig, men en utfordring du kan løse
Dropp stress. Dropp sliten. Dropp vanskelig. Dropp problemer! Se heller den andre veien –vær løsningsorientert. Ta for eksempel bekkenbunnen, som veldig mange mammaer syns er litt annerledes å jobbe med. Det er ikke noe problem – det handler bare om at du ikke har fått de riktige øvelsene, og du har kanskje ikke vært åpen for å gjøre noe. For har du bestemt deg for at noe er vanskelig, så blir det vanskelig. Men har du bestemt deg for at «Dette her er en utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal løse, men jeg vil finne svaret på den», så er jeg helt sikker på at du kommer til å oppnå det resultatet som du ønsker med din bekkenbunn. For bekkenbunnen din, den er ikke kjedelig. Den kan helt fint smekkes inn i hverdagen, og du kan få trent den hele dagen. Du kan få den på automatikk så du ikke trenger å tenke over den en gang.
Bekkenbunnen din er faktisk starten på at du skal få den gode holdningen, at du skal få den flate magen, at du skal få kobla sammen underkroppen og overkroppen. Bekkenbunnen din er den mest geniale muskelen i hele kroppen, og etter at jeg oppdaget hvor fantastisk den bekkenbunnen var, så har jeg fått et helt nytt liv. Så vi snakker ikke negativt om den, vi snakker positivt om den – for den er verdens beste muskel, den funker råbra – vi skal bare lære oss å koble alle de ulike delene i bekkenbunnen vår.
Fokuser på det som er positivt
Det samme er det med barna våre og det at de våkner tidlig. Jeg har selv barn som våkner veldig tidlig. Yngstemann er snart fem år, og stort sett er vi oppe før seks. Jeg kan velge å fokusere på at jeg er trøtt, at jeg er sliten, at det er for tidlig, at dagen blir helt ødelagt – eller så kan jeg velge å tenke: Så fint at du våkna nå! For fem dager i uken, de dagene vi skal på jobb, så skal vi stort sett stå opp på den tiden uansett, i hvert fall vi voksne. Og i helgene får jeg masse tid som er rolig, tid til han. Det er faktisk veldig positivt. Men jeg vet, jeg har vært der selv. Jeg har tenkt: «Ååååh, det er så tidlig, jeg er så trøtt!» Men helt ærlig, det er jo jeg som må gå og legge meg litt før hvis det er for tidlig, hvis jeg får for lite søvn. Og jeg merker så godt at etter at jeg begynte å si til meg selv: «Å, så fint, nå får vi det hyggelig! Nå kan jeg koke meg en kopp kaffe, du kan få litt mat, vi kan sette oss under et pledd, kose oss sammen, vi kan tenne noen stearinlys sammen», så har jeg snudd det som var negativt til noe positivt, og da blir det veldig mye bedre.
Det samme er det også med din mammakropp, som sagt. Den magen, det bekkenet, den rumpa, de smertene du har i ryggen – alt det kan bli veldig mye bedre, og du kan få kontroll på den. Men da kan du ikke tenke: «Jeg har ikke tid, jeg orker ikke, det er ingenting som funker for meg» – for da kommer den ikke til å bli bedre. Men tenker du: «Den ryggen, den skal jeg bli kvitt. Jeg skal bare finne løsningen, jeg skal finne ut hvordan jeg skal gjøre det. Bekkenbunnen, den skal bli tett. OK. La meg finne de ulike delene i bekkenbunnen. Hvor kan jeg finne en video om det? Hvordan kan jeg lære meg mer om det?» Du blir løsningsorientert, du setter deg ikke ned.
Vi må snakke oss selv opp!
Vi er mammaene som skal fram, vi skal ta barna våre gjennom et liv. Vi vil ikke ha sutrekopper; jeg vil i alle fall ikke ha det, jeg vil ha barn som er løsningsorienterte, som ser positivt på livet. Og da må vi snakke oss selv opp, som mammaer, vi må begynne å ta vare på oss selv og snakke oss selv opp, og begynne å bruke de snille ordene mot oss selv. Og vet du hva? Det er ikke alltid at ting blir som man hadde planlagt, i hvert fall ikke for oss mammaer. Men det er lov å justere når man ser at det ikke gikk helt som man hadde tenkt og være fornøyd med det. Og det er også noe av det dette handler om. Bruk de positive ordene, og juster etter ditt liv. Ikke tenk at ting er vanskelig og tvert. Se løsningen i det, og still gode spørsmål til folk som kan hjelpe deg, og jeg garanterer at du kommer til å få det veldig mye bedre.
Tenk over det. Få deg selv, venninner, kjæreste og så videre til å kommentere på hvilke ord du bruker om og om igjen, og så får du dem til å si fra: «Du sa det igjen – hvordan kan du si det på en annen måte?» Jeg bruker det masse på meg selv, men jeg bruker det også mye på Sterk mamma-gjengen, og jeg ser at når jeg jobber med å få dem til å se løsningene i stedet for utfordringene, så får de veldig mye bedre svar, og de forblir ikke i problemet i mer enn tre sekunder. For de er på vei ut av det, de vil ut av det, og da får de resultatene. Og sånn er det for deg, også. Så ikke noe «prøve», ikke noe «jammen», ikke noe «vanskelig», ikke noe «sliten», ikke noe «tungt» – men noe utfordrende, noe jeg skal løse, noe jeg skal finne ut av – da kommer resultatene dine. Det er ikke gjort på 1-2-3, men vi begynner i dag, og så går vi videre.
Klem Marianne